Kano er et førstevalg til dorging i marka. Den glir lett i vannet, går fort og skremmer fisken lite. Stanga bør festes i en stangholder el.lign. Vanlig slukfiskeutrustning med 0,25mm sene fungerer oftest greit. I de aller største vannene bruker storfiskdorgerne opptil 0,30mm vanlig monosene. Bruk en såkalt wobblerhempe eller en splittring og svivel til å feste wobbleren, for at den skal gå rett i vannet.
Flytewobblere er genial redskap til dorging. Førstevalget er ofte lange og slanke varianter av merker som takler litt høy fart. Det er viktig at de går rett og ikke skjener ut og legger seg på siden. Naturlige duse farger fisker som regel godt. Er det 2 fiskere med fiskekort i båten brukes gjerne en stang på hver side. I svært kaldt vann eller dårlig vær er det ofte lurt å prøve både en naturtro farge og en "sjokkfarge" i flouriserende gul, orange eller grønn. På natta eller i litt ruskevær brukes gjerne litt lange og mørke wobblere (11-14 cm). Disse skal gå så høyt som mulig i vannet, siden fisken da ser ser silhuetten best. I sol og vindstille, midt på dagen brukes gjerne mindre modeller (5-10 cm). Om dagen setter mange på litt bly på sena ca. 70 cm foran wobbleren for å komme litt dypere.
Fiskemetoden for å få de aller største ørretene i marka er faktisk nesten den enkleste! Alle kan få diger ørret på dorging. Det avhenger faktisk mer av flaks og tålmodighet enn erfaring. For å vokse seg skikkelig stor i marka, må fisken gå over til å spise småfisk. I alle de store vannene finnes det noen slike fiskespisende storørreter. Slipp ut ca 30-40 meter sene bak båten. Deretter er det bare å padle! Varier hastigheten og legg inn krappe svinger slik at wobbleren virker mer fristende. Meningen er å imitere en flyktende skadet småfisk med panikk! Med mindre det er svært kaldt i vannet skal man dorge ganske fort, spesielt i dagslys. De aller største ørretene blir derimot ofte tatt i løpet av natta under lyse sommernetter, og da dorger man litt saktere. Fiskespisende ørret jager ofte høyt i vannet og langt fra land. De kan treffes på nesten hvor som helst, bare det er litt dypt i nærheten. Ha med hov, redningsvest (alle skal komme vel hjem) og pass på at krokene er skarpe.
En fluestang på 9 fot i snøreklasse # 4 er et godt valg. Men mange bruker også #3 eller #5. Snella bør være av bredspoletype med mulighet for å løsne bremsemotstanden til det minimale. Dette siden vi bruker tynne fortommer til imitasjonsfisket. Backingen er vanlig 20 lbs. Det holder med 50 m. Fluesnøre: vanlig flytende Weight Forward (WF) som matcher stanga. For de som ikke knyter fortommene selv fra bunnen av, kan man kjøpe noen ferdige taperte fortommer beregnet på ørretfiske. Når spissen blir slitt klipper man av den tynne delen og knyter på en ønsket tykkelse og lengde selv. Derfor har man med 25m spoler med fortomsspiss materiale. Spisser på 0,18, 0,16, 0,14 og 0,12mm er de mest brukte. Til de minste fluene bruker man de tynneste fortommene osv.
Det beste røyefisket er gjerne så tidlig som mulig på nyisen og så seint som mulig på våren. Rundt jul fiskes det på "varpene" (gyteplass) med røyeblink og maggot/vedmark som agn, gjerne som kikkfiske. Varpene avsløres av gassbobler under isen, eller av mange pilkehull. Best fiske på varpene er gjerne svært tidlig om morgenen. På varpene får man for det meste gyterøyer. Disse taper seg ikke like mye i kjøttkvalitet som gyteørret, men er litt slitne. Enkelte blankrøyer (hvilere) er også innom. Skarpe rødfager på blinken imiterer gyterøyas buk og skaper interesse fra hormonfulle fisker.
Førstevalget i vanlige mellomstore skogsvann uten alt for kupert bunn, er nok bunnmeite etter ørreten. Det er både enkelt og effektivt. Agnet presenteres da veldig naturlig for fisken. Det finnes flere måter å rigge opp et bunnmeite tackle. Bunnmeiterigger deles inn i 2 hovedgrupper: Glidende og faste rigger, avhenger av om søkket glir fritt, eller er bundet fast på hovedsena. Et tips dersom man liker disse flettede multisnørene, er iallefall å velge en variant som flyter eller impregnere den selv. Da unngår man at sena synker og setter seg fast i bunnen under ventemeite.
Det er ofte lurt å fiske med så lett utstyr som mulig. Da får man som regel flere napp, dessuten er det mer moro å kjøre fisken.
Til slukfiske er det viktig at snella er av god kvalitet. De fleste bruker en åpen haspelsnelle som rommer ca 100-150 m med vanlig 0,20-0,25mm monofilament sene (0,18mm holder i de fleste vannene). Stanga kan gjerne være mellom 6-8 fot i klasse ultralett eller lett, beregnet for kastevekter 2-10 gram. 2-delte stenger er ofte mye bedre enn billige teleskopmodeller.
Sent om høsten straks før isen legger seg, samles det en del stor røye på gytevarpene. På steder der man kan nå disse fra land, kan det pilkes med en lang teleskopstang eller en 15 fots 2-hånds fluestang etter røya med røyeblink. 15 fots laksefluestenger er oftest lettere og mykere enn billige teleskopstenger. Bruk så lett stang som mulig, ellers blir man fort sliten i armen.